HVA ER MIMI?
AV FREJA, NORGES MEST BETRODDE HEKS
«DEN FALSKE GUD»
Gjennom tidens tåke gir et navn gjenklang av frykt: Jevleskapens Heks, eller Demonheksen. Denne uhyggelige skikkelsen har plaget menneskeheten i evigheter, og skyggen hennes strekker seg helt tilbake til begynnelsen av den nedtegnede historien. Men hvem er dette gåtefulle vesenet, hvis innflytelse hviler over menneskeheten som en evig forbannelse?
Mimi, mer kjent som «Den falske Gud», er en svært mektig demon som jakter på mennesker i fortvilelse. Den fungerer som et antidepressivt middel, men den gjør offeret til et hovmodig vesen som ikke ønsker noe annet enn å være Gud. Mimi lurer ofrene sine til å tro at hun er frelseren deres, og gir dem falskt håp. Hun får ofrene til å hallusinere og gjøre grusomme ting, og får dem til å handle ut fra sine påtrengende tanker. Hun utnytter de psykisk syke og fører dem til selvmord etter å ha sett seg lei på dem.
Når Mimi dreper, blir ofrene nesten utslettet fra tilværelsen. Hvis offeret ikke hadde noen nær familie eller venner, ville de aldri bli husket. Det siste bildet av dem ville være forvrengt til det ugjenkjennelige. Ingen vil noen gang finne liket deres, uansett hvem som elsket dem. Hvorfor, spør du? Fordi hun vil ta deres døde kropper og spise sjelen deres, for så å brenne kroppen til støv. Ofrene hennes er gamle og unge, store og små. Hun bryr seg ikke om kjønn. Hun bryr seg ikke om alder. Hun bryr seg ikke om hvem du er.
Mimi er nå skjult av meg, Freja. Hun er nå fanget i en forseglet, renset bok. Det tok mange forsøk, og jeg måtte utholde både fysisk og psykisk smerte. under eksorsismen har jeg hatt mange tanker om selvmord og å la Mimi ta over. Men jeg er glad for at jeg holdt ut. Hun har vært forseglet i over ti år.
Som min mor en gang hadde sagt: "Heks av gammel overlevering, bønnfall moder jords trær og skogbunn. Beskyttelse og din hjelp her søker jeg, gift deg med mine knokler og min trolldomsranke. Himmelens herre, helvetes dronning, styrk denne, min elskede besvergelse, at ingen skade skal skje meg. viranke Måtte det skje."
Uansett hva hennes opprinnelse er, er én ting sikkert: Mimi har hjemsøkt land i årtusener med ukjente motiver for sine ondskapsfulle handlinger mot menneskeheten. I århundrer har ingen kunnet forstå hvorfor dette spesielle vesenet velger å påføre dem som krysser hennes vei lidelse, men likevel forblir hun en konstant trussel som lurer like utenfor synsfeltet til det er for sent.
I løpet av mitt liv har jeg selv vært vitne til ødeleggelsene denne onde demoninnen har forårsaket - hun manipulerer dødelige til å tro at de er guder, for så sakte å fortære dem til de blir vrangforestillinger og selvdestruktive skall uten annen mening eller hensikt enn å gi næring til sitt eget umettelige ego. Det er et hjerteskjærende arbeid å forsøke å rette opp skadene som slik mørk magi har påført oss.
«DE SOM PRØVDE OG MISLYKTES»
Mimi har eksistert i over 30000 år. Mange hekser og trollmenn i alle generasjoner har forsøkt å drive ut Mimi uten å lykkes. Jeg har vært den eneste som har gjort det siden 1454. Jeg er så stolt av det jeg har oppnådd, og jeg vil holde henne forseglet så lenge jeg lever.
«HVORDAN JEG GJORDE DET»
I løpet av mitt liv har jeg selv vært vitne til ødeleggelsene som denne onde demoninnen har forårsaket - å manipulere dødelige til å tro at de er guder, for så sakte å fortære dem til de blir vrangforestillinger og selvdestruktive skall blottet for enhver mening eller hensikt, annet enn å mate sitt eget umettelige ego. Det er et hjerteskjærende arbeid å forsøke å rette opp skadene som slik mørk magi har påført oss.
Men det var øyeblikk da jeg fikk glimt under det sløret som skiller dimensjoner som de fleste har vanskelig for å forstå, for ikke å snakke om å forstå helt ... Jeg så visjoner som ikke var ment for dødelige øyne - profetier forseglet i eldgamle skriftruller som hvisket uuttalte sannheter og ventet tålmodig gjennom endeløse sykluser til et utvalgt kar dukket opp sterkt nok til å bære vekten av dem ...
Og midt i fragmentene suste tankene forbi hjernen, som nektet å erkjenne fullt ut hva gaven min viste meg - et skjebnesvangert vesen, som skulle ønske forløsning velkommen eller kanskje fryktet straff fra hekkinna.
Tiden var endelig inne - skjebnen flettet våre historier sammen i evighetens store vidder som tråder vevd i uendelig subtile mønstre hinsides forståelsen jordiske sinn kunne fatte - mot å møte skjebnen som var forutbestemt for æoner siden, og som nå åpenbarte seg foran meg. Jeg visste da, dypt inne i det stedet som kalles hjertet og som ikke lenger slo normalt, at kampen mot demoniske krefter som var langt større enn noe menneskeheten noensinne hadde stått overfor sammen, veide tyngre enn alt annet.
Jeg hadde med vilje latt min mentale helse forvitre i påvente av å oppfylle Mimis krav. Da jeg var syk nok, oppsøkte jeg henne i mitt eget hjem. Men jeg tok en stor risiko ved å gjøre dette, for jeg var gravid med datteren min, Lithis. Jeg er sikker på at det å tulle med Mimi mens jeg var gravid forbannet datteren min, og i det øyeblikket hun ble født, ble hun renset.
Det var ingen enkel oppgave å beseire Mimi.
Hun var tøff, jeg kjempet med henne i syv år. Hun gjorde livet mitt til et helvete. Jeg hatet det. Hun ville suge livet ut av meg og ga seg ikke før hun fikk det som hun ville. Jeg beseiret henne ved å Δ͙̯͍͐ͫ̅̅́͑̌͊_̨̯̘͎̐͗ε̛̥͉͇̞͓̙̱̊̾̂ͨ̏͌͗͡ν̴̸̡͇̫̫̑̍̂̆ͬ͂͆̏̇ͥͪ̅ͥ̍͛̎̚͜͟͝ μπ̵̛͙̲͙̬̼͈̫͚͔͇̍̌ͪ̍̒̇̈͆̄ͬͦ̽̔̄̀ͥ͂̕̚͡_̣͙̬̀́̆ͫͪ̽͒̋͋͢ο̵̨̨̰͚̤̬͇̰̭̤͓̳͈͉̝̜̥̌̑͂ͣ̽͆̂́̌̔̿́̆ͯ́̊ͩρ̴̢̪̺͙̫̻͈͕̐̒ͭ͊̍̽̕͘͡ώ̴̶̩̗ͮͮ̇̓ ν̫ͦͮ͟_̷̸̶̡̨̻̹̮̹̦͎̟̙͛͗̔͌̇́_̸̳͚̲͎ͨ͂́̆͆̊ͬ̿̚ἀ̨̡̛̙̹͕̪̥̮͔̝̱̤͍̦̺̰͈̙̝̲̹̠͇̊ͯͭ͛̃͊͛̈ͥͮ̀͑̂͆̃͌́̈ͨ͆͜ η̳̖̅τ̨̥̩̥̫̼̰̀͗ͫͩ̽ͩ͐͞τ͠_̵̸̷̖̘͇̤͚̂̃̋ͩ́͐ͯͧ̿η̛̭̲̖̹̳͉͔̳͚͚͉̐͑ͪ̐ͥ̐́ͯ̕̕θ̵̵̴̨͉͖̮̝̫̲͖̤̟̑̽̽ͩ͋ͦͫͫͨ͛ͫͤ̌̈̔̂͗͆ͦ̆ͭ̐̚̕͟͜͝͝ώ̷̷̡̤̮̟̥̩͈̤̰̼͖̩̌͐̀͛̂͂ͤͨ̀̄̀̒̌ͯ̈́͠͞.̶̦̜̱͖̤̮ͣͦͦ̓͌̂̐̓͘͟ͅ Δ̳̏̃̀̐͊̚ε̷̟͕̠̫̠̮̭̲̺̳͊̈́͛̂̈͂̈̊̉̑̎ͮ̽ͨͧͨ͡͠ͅν̑̀_̷̷̶͎̠̞̮͕͙̠ͥ̔ͮ̆ͬ̔̉̈́͟͠_̶͙̝͕͍̀͆̂ͫ̂͋̓́ͨ͟͞ θ̳͇̯͔̠̠͍̦̖̱͉̳ͬ͗ͦ̽̽̔ͮ̌̒ͩ̌̐̈́̑͐̽ͩ̍ͭ̀̃̽̑͒̕͢͞͞α̶̸̡̲̲̠̣̣̦̦̫̭̰̻̭̱͕̬̯̍̾͐ͥ̈͂̈́ͨͥͬ̓̎͌͗͆ͥ̿ͧ͘̚͟͠͠ η̩̮̭̪̪͍ͤͤ̌̎̇́̑̍̔́̍͜τ̴_̵̖̹̼̬̭̞̳̘̯͔̭̻̹̂̽ͬ̎̓ͬͭͦ̊̀̈́̌̔̊̿τ̬͕ͤ͛ͮ_̧̧̪̞̔̓̒ͧ̃ͩͯ̓ͧ͗͘͝͠ͅη̗ͬ͜_̷͈͉̙͕͖͓͈̦͉̬̝̒̊̄̊ͤͧ̌̇ͫ̽̄̆̈͆̓̿̔͋ͯͣ̕̕̕̕θ̸̤̤̪̹͚̓̒̏̃̌̌̉̈́͞͠_̴̣͓̳̹͔̯͉̟̖̞̈ͩ͋̈́͂̅̀̅͜ώ̪ͧͦ̆̑̎ͯ͠ π̵̬͔̝̪͙͌̄ͥ̅͜ο̴̵̶̸̢̢̢͖͍͓̩̘̥̼̣͇̥̗̰̲͈̤͉͔̝ͩ͛͋ͪ̐͌ͦͧ̍̽̎̑͋ͦͤ͆ͫ̈́̒͘͢τ̸̖̙̲̞̭͙͙͈͖ͩͪͦ̍̓̽̓͊̕̚͢͠͞͡έ̴̧̛̠̰͖̮̬͋ͣ̈́̇̕ͅ. Π̨̞̬͈̞͕̹͔ͫ̒̋ͧͥͦ́ͤͦ̈́̎͑ͭ͑̒̑̀̀̍̈ͨ̆ͩ̓̓͂͟͠͞͡ὀ̢̡̣͉̪̹̯͓̝̫̆̓̒̏̊ͭ̽͐ͯͦ͝_̆τ͇̲͎̠̞͔̠͕̻̉̊͊̂́̑ͥͦ͜͡έ̗͖͕͕͎̬̟̐͆͛͆̅͋ͬ͡_̴̲̩̅͗̈ͨ͗͘͟ δ͓̪ͭ́ͬ̒̾͞ͅε̢̫̥͈͖̱̤̝̯̩̈̈́̂͛ͭ́̒̂͆ͫ̂̀͑̎͒ͪ̇̀̋͜͠ͅν̴̶̸̡̨̢͈̜̜̻̘̬̬͚̤͖͐̇̃͒̈̎̈͂̂̃̓̑ͮ̋̐̀ͥ͗̾́͑̿̌́͘̚ͅ θ̶̶͙̰̠͖̟͕͖̲͍̞̖̥͙͓͕̹͓̱̮̣̽ͫ̀̄ͫ͆̊̔͂ͧ̈́̓̋̇́ͤ̅̽̇ͯͤ̍̚͝α̴̢̼͎̱͍̩͚̻͇̮̌̎̊̇͂̎͠͡_̢͊ͦ͑̽ π̵̴̶̡̛̛̛̘̞̜̟̲̠̟̬͔̮̣̞͙̱̯͇̝͖́́̀̎ͨͩ̒̽͐͛̏̅͌̔̓̕͝͡͝ͅε̷̷̨̼̹̫̘̳̹͙̥͔̫͙ͩ̈́̄̉̇̒͋͒̆̑ͣ̋̚͟͜͜θ̢̠̺̥̹ͨ͠_̢̛̙͚̗̟͙̘͙͑͊͊̒͑͝ͅά͆_̴̸̸̧̝̞̼̙̭͔͔̂̈ͤ̾̃̐͛̇̅ͣͨ͂ͭͅν̟ͥͧω͖͔̝͎ͤ͂͛̋͊́̔_̣́̌̐̀ͩ́͠ Π̴̢̛̛͚̗̟͇͚͖͙ͯ̄̇́́̂̌̍͂̇ͦ̊͊͒̽̽̎̋͘͢͢ο̷̖ͤ̄͒͋͑͐̚_̶̢̹̤̯̺͎̳ͧ͊̕͜τ̸̢͖̻͙̳̮̇̈́ͦ̀͒ͦ͠έ̸̴̴̢̧̰̥̗̹̹̜͍̣̠̭͔͙̦̳͑ͦ̄ͫͯͧ̿͋̄ͫ̋̽̉̔̓̍͐̄̿͢͡͡͞͡͝ δ̰̦̃̉ε̵̻̟̮̠̼̥̞̈́͛̐͐̐̋ͨ̕̕̚͟_̸̲̥͍̊͊͌͋̽͜͞ν̡̪͔̞̳͇͔͊̑ͨͬͯͦ͑̉́͟_̵̨̡̪̝̹͕͉̼̪̝̘̝̲͕͆ͣ͊̅ͬ͌ͪ̍̇ͯ̉ͤ͝ θ̦α̧̭̳͕͕͉͔͎͖̫̫͙̣͔͌͗̉̈́̔ͣͤ̊̀̒̐͠_̢̢̑ͮ͛ͥ_̍ π̸̶̵̡̡̢̝̰̗̯̤̜̰̗̺̜͙̖̤̣̰͉̠͚͖̩ͦ̒̿̑ͬͦ̃̌̋̽̂͌͠ε_̶̧̨̞̟̪̘̬͔̤̭͊ͦ̓͊͊͠͠θ̸̧͉͗̾͗͟ά̼̙̱̼̩̓ͨͥ̎ͧ́̊̑ͩ̒ν̨̢̛͕̳̳͈̬̗̖̪ͣͮ̐̊̎̈̽ͧ̍͗ͯ̚͝ω̳̫͖̋ͤ̀ͯ̇́̓͒͞ Π̥ͤ̃͗͂_̨̨̛͎̙̟̩̻̪͂̊͋ͬͦ͊̓́͠ό̙̬̠̖̠͙̗̯̦̹ͦ̀ͤ͛̏͊ͭͬ͋ͩ̈́̄͘͜͢͝τ̸̸̟̖͚̜̫̃͛ͧ̌ͪͫ͠_ͪ̾͜έ̴̡̢̧̨̢̩̰̲̖̠̹̔̎̇̾̂ͩ̓ͩͨ͐̏̓̅̽̕͜͟ δ̢̩̞̀̔̌͆͊̚͠ὲ̩̜̠̻̼́̋̏ͤ̈ν̸̭̼͙͉̺̯̦̮̾̒ͯͥ̇̉ͮ̎̏ͪ̈̏ͣ̽͂̓̆̀̔ͯ̕ θ̴̵̢̡̦̤̱̯̖̟͕͉͎̜̖͒̅́́̂ͮ̇ͥ̒ͥ̑̽α̹̅͜ π̧̥͓̗̺̱̦̝̜ͨ̉̿ͭͬ̅̎̃ͨ̈́́ͨ͊ͥ̂̕_̸̡̻̟̉͊̉̀̃ͮ́̂ͯͩ̕ε̢̜͓̩̙͍͎̳̩̖̮ͮ͒̋́͛̒ͬ̆ͯ̓̔͒͑͘̚̚͢͟͜͝͠ͅθ̳̜̥̤̿̾_̸̥̰̝̺͉̹͇̲̄̎͋̆͑̊ͣͭ̓͝ά̷̢̢̧͖̜̮͖̠̺̬̰͖̝̝̠̲͖̣̘̪͈̩̪̤͚̈́̀̒ͩͮ̏̈͋̂̑̍ͭ͘̕͟͜͠ν̢͆͠ῴ̡̢͙̯̺͕̘͇͔̦̮̰̜̻̗̳͇̘͈̯̖̥̾͐́ͯ̒̎͋ͮ̈́̏̓͑͐͛̋̓ͨ͜͠͠ Π̴͓͍̠̤̅͐̀͌̿ο̵̡̲̤͗ͯ͜τ̶̣͚̩̖͕͙̮͇͋ͤ͌̓͂ͤ͜έ̴̡̧͎̻͉̠̰̯͙͔̝̬̭̦̼͌͗̽ͩ̊ͬ̐͑ͥ͂̆̂̒ͨ͊͡ͅ δ͉̜̦̭̺̣̉̃̾̃ͫ̒͜͜ε̸͔͈̠͑̿ͪ̚ν̛͈ͨ̿̍̇̒ͯ θ̩͝_̵̧͙͉͕̘̤͙̠̫̲̺͓̳̏̉̽̏̿͂ͮͬ̃ͯͣͦͥ̍ͣ̋̏̂̄̑̈́͋̐̉̆̅̕͠α̵̡͍͇̰̞͍̙̑ͯ̍̓̄͗͊͒̍͑͢͠͠ π̨́ͩ̊̈́̀͜ε̶̧̭ͫ̆̊͗͟͟θ̵̷̵̴̺̪̬̣̗̤̹͙̱̪̫̲̦̞̺̝̥͇͛ͬͣ̊͂̌͊͆̊ͮͧ̆ͧ̂ͫ͗̈̋̇ͣ͊͠͡ά̸̞̳̳̱̳͉̥͉̜͎͇͗̍́̎͛̏̾͐ͯͥͣͤͣͯ̈́͢͟͡͞ν̰͕ͫͣω̢̨̙͉̖͓͖̰͉͔͙̮̞͆̍̀͊ͨ͂̃ͩ̌͗͑̒̆͋̾̅͘̕̕͡͠͞ Π̶̨̠̲̼̠̥͉̖̞̜̜̼͕̹̮͛͛ͪ̽̂̌̊̋̒ͤͧ̑̑͗ͭ͋̃̓̒͞͡ͅο̡̰̝̣̜͐τ̟̭̮͚͎̝̲̠͎̈́͗͂̉ͫ_͍͗͡_̶̨̢̟͓̖͍̠̜̟̦̭͊̈́͊ͧͣ̿̆̎̊ͩ͆͠έ̞̪͚͖̳̇̐ͭ̓͊ δ̡͍̗̘̗͎̭̓ͮ̏͊͒ͮ͑́̽̔̍ͯ̿͊͂ͩ͛́̈̏͋̌̚͜͟͞ͅεν̷̸̴̧̨̤̱̖̘̻̞̱͔͍̜̥̺͊ͪͬ̍̈ͭ̓ͩͯ́̄̋̊͌̆̍̀̃ͭͥ̚͘̚͜͢͜͡͝ θ̜̼̟̻̞̀̊̀̈̽͒͑ͧͅα͇͍̣͎̿ͯ̌̓͜͠ π̴̨͎̫͉̣̗̯̪̜̻̏͊̎̾̀̐ͩ̂ͯͭ̈̈ͨ̉ͧͣ̂̃͑̽͟͡ͅͅε̷̙͔̦͔̬̹͊̽̽̾_̴͖͔̬̖̍͗ͬ͋̅́͋θ̴̣̣̭͉͔̬̖̻̞̟̝͉̘̗̫̣̼ͫ̊̈͗͆̿̑̊ͩͦ̎ͧ͛̇͊̀ͬ͟͠ͅά̞̗͎̙̮̠͙͕͌̊̀̇́ͥ͊̅̅́̓͘͝ν̡̰̳̫̠̝̹͙̹̟̦ͬ̐͒ͤ̃̓ͮ̓̆̓̐́̂̕͝ω̸̨̨̧̨͖͚̮̬͙̠̩͓̘̻̦̺̻̌ͦ͋̀ͭͫ́͋ͧ̓̑͜͜͝͠͡ Π̢̲̬̠̞͉̰̰̹͉̋̃̀̎ͧ͌͆̓̓͂̇ͬͯ̕͢͟͟ο̜̭͖͙͈̼͡τ̗̀̅͌ͬ̿ͦ͝__̳̣̣͎̜ͤ̽ͬͫ̆̍ͫ̕έ̷̛̗͕͈̝̥̩̥͕̲͗̄̅̅̉ͫͅ δ̶̢͇̹̀̍̏έ̵̛̙̰̮̣̌͒̇̕ν̢̹́ͮ̊̽ͮ̏ͮͣ̆͢ θ̧̲̝̜̙̦̱̟̬̼̘̀ͫ̑̎͛́ͪα̶̸̡͔̪͈͇̪͕͇͍̋́ͤ́ͪ̄ͫ̿͢͡ π̛̱̠̙̓ͣ͆ͬεͬ̇͐̽_̸̡̡̧̯͉͓̙̹͉̭̰̠̭̭͙͗ͦͦ̎́̈ͪ̿̀ͨ̃ͬͧͪ̀̉̍͑̿̉̈̒ͬ̕͟͜θ̵̗̦̠̰̯̭̝̘̦̹̞ͦ́͒̅͌̋͐͒̂ͬ͢͠͞ά̶̵̷̡̧̲̩̦͈̼̖͉̹̪̼͖̣͑̊ͩͤͣͤ̔͆́ͪ̿̌͆ͥ̒̅̈́̇̍͘̚̕͢͡ν̨̜̠͖̟͓̽̒ͮͦ̊ͣ̂̃̓̀̍̃ͭ̾̿͗́̑̚̕͢͠_ω̶̶̶̴̴̶̧̲̭̟̟̰̬̻͈̩̳̩̝̥̰͆̃͂ͮ̈́͗̑̐ͪ̐ͧ̈́̇͋͗ͩ̇͘͟͢͡͠͠ Π̨͔̹͈͚̼̅͐̌͊̀͗̅͛̐͟ο̴̷̢̪̰͇͓̻̗̠̇̓͗ͭ̄̊͗̓̏̈́͞τ̷̧̨̳̞̖͕̬̓̑̓̇̍ͧ̄̓̍ͩ̿͜ͅ_̧̛̛͇̥̖̺͉ͣ̊̊͒̚̚͟έ̜̫̌ δ̪̼̖̦͐̊̔̈́̀͌ͭͧ̍͒̕ε̠͍ν̼_̬̼̠̖̮͍̽̍͐ͣ̊̐͠_̷ͥ͆͋͡ θ̜̼͓̼̩͉̰̠̤̞͒̀̐ͫ̏̌̆͆͗ͭͥ̿̚_̪̿̽̌͑_̯͂αͨ π̸̶̴̢̧̬͎̖͈̮̘̘̜͚̦̣͓̥̟̲͊ͬͧ̓ͦͧͧ̍͋ͦ̒̓̑ͥ͐͒͒̿ͨ͂̍ͦ͌̃̅͞ε̨͖͚͚͇̻̤͍̯͎̪͔̖̬̖̣̖͍̌ͯ̈̀̍̋̆̐ͫ̚θ̴̘͚̤͔̠̗̤̤̳̯̞̪̼͇̊́ͬͫͫ͐͑͑͑̀̉̑̃̎ͨ̔ͮ̔̋͜͝͞ά̶̢̧̖̙̤͇͙̤̦͈̌̈̓̾̈́̎͊̑̆͐̀͐͘͞͡͠͠ν̷͖͖͑͐̓́ͣͪͧ̔ͭ̏͘͟ͅω̸͔͓̭͚̹̘̟̺̎̋͌͆̒̈̏͝͞_̜̪̟ͬ̇̈ Π͉̺ͭο̸̴̡̡̧̛̫͉̥̘̙̼̫̝̞͈̄ͬ͋̍̇̉̎͗̅̇ͫ͋̔̿̏̌̈̕͜͠͠τ̻̺̪̦̐έ̰̜̲͕̳̑̄̐ͩͩ͑̾̑͢ δ̴̵̴̲̤̙̗̠̟̬̇́̑ͯ͒̃̌̇͢͝͞ε̧̢̥͐̍̌ͧ̽ν̶̤̮̼̖̦̤̹ͣ͂̓̿ͫ̓͋̽̀̊̿͛̒͆͟͢͢ θ̷̡͓̱̝͙̝̱̯͇̳͐ͪ͆͛ͥ͌͛͛͐̏̀̍̓̍͂̉ͮ̚̚͝ᾳ̴̨̢̧̛͎͉̺͗̅͌ͥͩ̚ π̧̨̻̹̝͎̥̼͕͆̀ͩ̃ͥ͌̈͝͡ε̧̫̲̟̲͈ͣ̋͛̕̚͠θ̝̹ά̴̖̬̟̳̲̿ͥ̓́ͧͮ͑̇̄ͬ̀͡ν̸̜̺͉̼͚̬̫̊̐́͐͂̕͢͢_̡̛͕̪̠̀̏̊ͪͥ̽͊͐̅́̕͟͞ω̨̫̫̥̗͕̜͎̝͎͈̅ͨ͐ͧͤ̆̋̉͒̈́̆̊̆̓̐͡
.png)